Lokalradio, som før gjerne ble kalt nærradio, betegner kringkasting av radiosender innenfor et gitt område, for eksempel en by, et fylke eller en kommune. Det trengs tillatelse fra offentlig myndighet for å drive lokalradio i Norge, og slike konsesjoner gis ofte innenfor et bestemt område. Det er det aktuelle stedets geografi som avgjør lokalradioens rekkevidde utover området for konsesjonen. Normalt kreves det at sender har fri sikt, slik at radiosendinger skal kunne tas imot på best mulig vis.
I 1925 fikk vi vår første nærradiostasjon i Norge. Denne var det Kringkastingsselskapet som etablerte. Dette reklamefinansierte selskapet var i ferd med å bli riksdekkende før staten kom på banen og innførte kringkastingsmonopolet i 1933. Nå var det stort sett kun NRK som kunne sende over radio, med noen få unntak. Før nærradioene begynte å komme i 1981, hadde det norske folk kun én kanal på både radio og fjernsyn (NRK).
Mye større tilbud i dag
Ikke alle var fornøyde med tilbudet fra Norsk rikskringkasting. Mange ønsket for eksempel å kunne høre musikk på radioen, og brukte mellombølgen for å kunne høre på den internasjonale Radio Luxembourg eller BBC World Service. På Østlandet var det dessuten en del som brukte FM-nettet til å lytte til svensk P3. Når kringkastingsmonopolet endelig opphørte, dukket lokalradioene opp i bytter og spann. Plutselig hadde folk i forskjellige deler av landet et langt større tilbud å forholde seg til.
I 1982 fikk vi dessuten Norsk lokalradioforbund, som den dag i dag har som mål å ivareta lokalradioene i landets interesse. Slike interesseorganisasjoner var nødvendige for å sikre rettigheter og løsne opp statens grep rundt lokale og kommersielle tjenester. Det er ved hjelp av organisasjoner som denne at vi kan nyte ulike radiotilbud over hele landet. Det er tross alt ikke altfor mange tiår siden vi ikke kunne ta dagens radiomangfold for gitt.